Reisexpressen: Panama del 1

Morgenen 1. august var vi igjen klar for avreise. Vi tok buss ned til Quespos (rett utenfor Manuel Antonio) og satt oss til å vente på en buss som skulle ta oss til David i Panama. Etter en raskt dobbeltsjekk av billettene viste det seg plutselig at det hadde oppstått en misforståelse. Bussen gikk ikke fra byen, men ifra et stoppested langs InterAmericana (Hovedveien gjennom Mellom-Amerika). Vi hadde utgangspunktet hatt veldig god tid, men nå ble det plutselig veldig hektisk. Vi kastet på oss sekkene og slang oss i en taxi. 10 minutter senere var vi å plass på rett busstopp, kort tid før avreisetid på billetten. Men bussen var som vanlig forsinket, så vi hadde plutselig god tid igjen.

Andre er veldig fornøyd med at vi rakk bussen!

Etter flere timer på buss kom vi omsider fram til grensen og skulle nok en gang igjennom papirmøllen. Ingen informasjon eller skilter på hverken engelsk eller spansk og ingen pratet engelsk. På Costa Rica-siden ble vi bedt å om betale 10 USD til en dame som satt i en Van bak immigrasjon bygget. Hele opplegget virket meget merkelig og uproft. På andre siden var det ut av bussen, inn i køer, inn på et bakrom for sjekke kofferten etc. Fekting med armer og peking i alle himmelretninger. De ansatte brukte det velkjente trikset, der man bare gjentar seg gang på gang på gang (på spansk selvfølgelig) med stadig høyere stemmevolum til beskjeden er oppfattet. Men denne gangen var vi mentalt forberedt så frustrasjonsnivået kom aldri på et kritisk nivå.

På andre siden av grensen kom vi raskt til byen David (Som for øvrig er Panamas nest største by). Etter en kort taxi-tur var vi på plass på Bamboo Hostel, der en avdanket amerikansk rockestjerne med navn Greg styrte skuta. Greg var hyggelig og hostelet var bra, med «Jungle house» og badebasseng. Etter opplevelsen på grensen trengte vi en pause fra mellom Amerika og tok derfor middagen på TGI-Fridays. Endelig kunne vi legge inn en bestilling på engelsk.

Det ble et lite kveldsbad første kvelden på hostellet

Tilbake på hostelet, ble det først diskutert om turen skulle gå videre til Bocas del Toro (Øyparadiset i Karibien). Da værmeldingen viste bare regn, dukket minene opp igjen ifra Coral View på Fiji i 2009, der vi satt i øs-pøs regnvær mens sola skinte og gradestokken viste 30+ i Norge. Vi bestemte oss derfor å ta en avslapningsdag i David før vi tok turen helt ned til Panama City. Strandlivet fikk vente litt. Denne kvelden fant Marie det for godt å nevne at Inka-Trail ikke er en «walk in the park» som André hadde trodd. Etter intensiv googling viste det seg at dette er en tur man ikke skal ta lett på. André angret nå på at han ikke hadde satt seg inn i planleggingen i forkant av turen, samt at trening ikke var iverksatt tidligere. Etter timevis i fosterstilling, stille meditasjon og gjentatte pusteøvelser konkluderte André med at det ennå ikke var for sent å komme i grei nok form. Turen hadde allerede bestått av lange gåturer og begge kunne kjenne at kondisen var bedre, samt at t-skjorten ikke var det pølseskinnet den var ved avreise fra Oslo. Men tiltak måtte likevel iverksettes.

Dagen etter startet med en times joggetur i nærområdet. Når solstikket nærmet seg og tørsten var utholdelig måtte vi kaste inn håndkleet. Tilbake på hostelet begynte vi å gjøre litt research på Panama City. Etter hvert tok vi turen ned til sentrum av David og til et kjøpesenter. Etter noen få innkjøp tok vi oss en runde rundt i byen. Det var rimelig tydelig av vi var blant (om ikke) de eneste turistene.

Etter lunsj dro vi tilbake på hostelet. Etter litt avslapning gikk vi i gang med middagen på felles-kjøkkenet. VI hadde nok gjort litt lite reserach i forkant, for det viste seg å mangle stekeovn til vår ferdigpizza. Dette løste vi med å ta den i pannen. Da var det verre at hostelet hadde en slags vil vaskebjørn som «kjæledyr». Denne gikk på bordene og i skapene og Marie ga klart signal om at hun ikke var komfortabel med situasjonen. Men mat ble det, men vi har nok vært mettere. Kvelden brukte vi til å prate med et meget hyggelig sveitsisk par (Alexandro og Laura).