For å komme oss til La Fortuna hadde vi bestilt det som
heter «Jeep – boat – Jeep», noe som skulle ta ca 3 timer, da denne byen ligger
på andre siden av en innsjø enn Monteverde. Men å kalle det «Jeep» var vel å ta
i litt, for det var nok en gang en av de gamle slitne minibussene. De gjorde
likevel susen og vi ankom La Fortuna etter litt mer enn 3 timer (ingen
overraskelse der), men ettersom turen startet kl 08.00 fra Monteverde (28. juli), var det
fremdeles tidlig på dagen. Vi fikk litt tips på hostellet (Arenal Hostel
Resort) om hva vi kunne gjøre, og meldte oss på noen turer for de to dagene vi
skulle være der.
|
Arenal Hostel Resort |
Det La Fortuna er kjent for er de varme kildene. De har en
aktiv vulkan som bidrar til varme kilder i form av elver og underjordiske
elver. Det er både mulig å gå på et spa hvor det er lager bassenger av disse
kildene, eller å gå å prøve de ute i det fri, urørt. Vi bestemte oss får å
prøve begge deler, og samme dag vi ankom La Fortuna (28. juli) kjøpte vi
dagspass til et av de fine resortene «Baldi». Baldi Hot Spring Resort har over
20 ulike basseng, hvor temperaturen er varierende, alt fra avkjølingsbasseng på
20°C til basseng på over 60°C. Godt for kropp og sjel!
Noe som ikke var like godt for kropp og sjel var skliene de
hadde der. Når det først er badesklier må vi bare ta dem, enkelt og greit, vi
elsker det, stort sett i alle fall... Ukritiske satt vi i gang og startet med
den første sklia som lignet på sklia i Sommerland i Bø, den med en «sentrifuge»
nederst. Vi klatret høyt opp i et tårn. Det gikk veldig fort, men vi kom
relativt uskadet fra det hele. Neste sklie så nokså uskyldig ut; ikke var den
så lang, den var åpen og den gikk nokså rett ned uten svinger og slikt. Men
skinnet kan bedra! Vi suste ned i en heidundrande fart, og traff vanne med en
kraft som kunne slått ut hvem som helst! Marie traff vannet først med rompa,
mens Andre traff med ballene. Vi måtte med andre ord ha en liten pause før vi
kunne fortsette! Etter litt offing og stønning ble vi enige om at hvis vi
krysser bena ned sklia, da blir det bra! Opp igjen klatret vi. På toppen var
det to sklier igjen. Vi spurte de som stor der hvilken vi burde ta; «hvis dere
vil ha det litt roligere, ta den til høyre». Så selvsagt tok vi den til høyre.
Men rolig og rolig fru Blom! Den gikk da veldig fort den også! Men denne gangen
gikk det noe bedre for Marie for hun husket å krysse bena, og det hjalp. Med
Andre gikk det så som så. Så var det den siste sklia, vi hadde spart det beste
til slutt! I ettertid har vi funnet ut at denne sklia blir kalt for «The
Storm», er 4 etasjer høy, kan oppnå en toppfart på 45 km/t og blir også omtalt
som «the most dangerous slide in Central Amerika»!! Uvitende (heldigvis) slang
oss ned i det mørke røret uten å helt vite hva vi hadde i vente. Og hei hvor
det gikk! Du ble slengt vegg-i-mellom, og å holde bena fint i kryss var umulig!
Denne sklia hadde definitivt ikke gått gjennom HMS-kontrollen i Norge! Når vi
kom ut av røret ble vi slengt langt uti bassenget med massiv kraft! Bikinien
til Marie satt ikke der den skulle når hun landet, det skal være sikkert! Et
amerikansk par stod å bare måpet i det vi landet. Den var brutal! På dette
tidspunktet hadde vi vondt i alle ledd i kroppen, og fant ut at det holdt å ta
skliene èn gang hver! Resten av tiden vi tilbrakte der gikk til å bare slappe
av i de varme kildene for å reparere skadene noe, før vi avsluttet med en
middags-buffet som var inkludert i dagspasset.
|
Den første sklia, den som gjorde minst vondt! |
Eneste hele dag i La fortuna var onsdag 29. juli. Denne
dagen hadde vi meldt oss på en dagstur hvor vi skulle få kikke på vulkanen, gå
tur i regnskogen, og til slutt bade i varme naturlige kilder. Dette startet
ikke før kl 14, så vi benyttet første del av dagen til å kikke oss litt rundt i
byen. Det var ikke veldig mye å se, men det var likevel fint å ta seg en liten
gåtur. Kl 14.00 var vi klare (det var selvsagt ikke tur-operatøren, men vi ble
hentet til slutt), og ble plukket opp av en minibuss. Vi var i alt 17 stk som
skulle på turen. Vi ble først tatt med til et utkikkspunkt hvor vi kunne se
utover innsjøen og opp på vulkanen. Utsikten var utrolig fin! Vi fikk også sett
noen aper og mange fugler mens vi stod der og tok bilder. Videre gikk vi inn i
regnskogen for å se på dyrelivet. Guiden var veldig flink, og visste hvor han
skulle kikke for å finne dyrene. Vi fikk sett både «red eye frog», en
maursluker og mange apekatter (både spider-monkey og howler-monkey). Vi syns
det var spesielt artig å se frosken, for den hadde vi ikke sett før. Guiden
viste oss hvordan de kamuflerte seg når de sov, det var nesten ikke mulig å se
den på bladet der den hang. Men når han vekte den opp var den helt nydelig å se
på! En litt trøtt og noe forvirret frosk hoppet rett på Marie etter den våknet,
til Marie’s store forskrekkelse, men guiden var heldigvis rask med å få den
fjernet!
|
|
|
Utsikt fra første utkikkspunkt |
|
Utsikt fra første utkikkspunkt |
|
Frosken mens den sov og kamuflerte seg |
|
Frosken når den var våken, helt nydelig! |
Mens vi gikk inne i regnskogen stoppet vi ved et fossefall
hvor man kunne bade. Guiden mente på at det ikke var valgfritt, men det var
fortsatt noen som ble på land! Det var nokså kaldt vann i fossen, så det var en
forfriskende dykkert! Guiden viste oss hvordan vi kunne klatre for å komme oss
bak fossefallet, noe som var veldig kult! (og litt skummelt syns Marie, for det
var vanskelig å klatre i den sterke strømmen fra fossen).
|
Hengebro |
|
Fossefall |
|
Kalde og våte, men fornøyde etter en dukkert! |
Turen tilbake tok litt tid, og det var allerede blitt mørkt
før vi kom tilbake til utkikkspunktet, der hvor vi startet. Vi ble sendt inn i
minibussen igjen for å starte reisen tilbake til hostellet, men på veien skulle
vi stoppe ved de varme kildene. Det fristet ikke så veldig mye å bytte tilbake til
de våte badeklærne nå som det var blitt mørkt og litt kjøling, men vi gjorde
det likevel, og det var vi i ettertid glade for! Vi hoppet uti en elv like
nedenfor veien, og her var det hele 37°C! Sykt deilig! I tillegg var guiden
grei nok til at han mixet en liten drink til oss alle som vi fikk servert mens
vi lå nedi elven. Det var bekmørkt innen vi ankom elven, men området var blitt
lyst opp av levende lys langs sidene. Mye folk var det også! Men etter hvert
som noen av de andre gruppene forsvant, fikk vi godt med plass. Vi koste oss
skikkelig før vi måtte inn i bilen igjen (iført kun badetøy og håndkle) og
kjørt tilbake til hostellet.
|
Naturlig varme kilder (en elv) på dagtid, vi badet først etter det var blitt mørkt |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar