Granada, Nicaragua

Dagen (17. juli) var kommet for å forlate Antigua og Guatemala. Kl. 03:30 tok vi turen i privat shuttle (ingen ordinær transport gikk så tidlig) til flyplassen utenfor Guatemala City. Etter en meget behagelig tur på Business class (gudene vet hvorfor- da vi hadde bestilt ordinære billetter) kom vi relativt tidlig fram til Managua (Nicaragua). I ankomsthallen ble vi omringet av ulike taxi-sjåfører og transportbyråer. Vi tok en kjapp avgjørelse og endte (selvfølgelig) med en av de dyrere alternativene (men hva er vel 10 $ når man har det gøy). André viste stor lettelse da bensinstasjonene ikke var bevoktet av folk med maskingevær (noe som så ut til å være standard vakthold li Guatemala). Etter en times kjøretur kom vi fra til kolonibyen Granada og hostellet Oasis (Som hadde god rating på tripadvisor). 

Oasis Hostel

Det første som slo oss i Granada var varmen. Etter behagelige (temperaturmessig) Antigua ble vi nå møtt av en vegg av varme. Rommet vi ble tildelt var en bakerovn og ingen av oss sov spesielt godt disse nettene. Ankomstdagen brukte vi til å kikke litt rundt i byen, men det var for varmt til å gjennomføre noen skikkelig sightsing. I tillegg måtte man gå sikksakk mellom pågående selgere, turoperatører og folk «som kjente deg igjen» (også kalt svindlere). Til slutt fikk vi kastet oss inn på en pub slik at André fikk roet temperamentet med et par pils. Vi fikk med andre ord ikke sett hele byen…

Etter de livlige hostellene (med hyggelig folk) i Guatemala opplevde vi Oasis som en deprimerende plass hvor de fleste satt på hver sin Ipad/pc/iphone. Vi forstod at vi måtte finne på noe og tok derfor turen til Laguna de Apoyo (en innsjø kun 30 min unna Grandada) påfølgende dag (18. juli). Turen innebar transport tur-retur og inngang til Paradiso hostel (Området rundt innsjøen er privateid av ulike hotell og hostel). Her var både maten og servicen god og vi angret på at vi ikke hadde booket et par netter her istedenfor rommet (nå også kalt badstuen) på Oasis. Vi storkoste oss på stranda langs innsjøen og det ble flere turer i vannet (i hvert fall for Marie – André sverger til et bad pr dag, for mye jobb med smøring av solkrem). 

Tilbake i Granada startet det å regne og nok en kveld ble benyttet til å kikke i veggen på hostellet (Kindel’en kommer godt med). Dagen etter (søndag 19.juli) var begeret rent over og Marie krevde at turen skulle gå videre (selv om vi hadde booket enda en natt i Granada). Det ordnet seg og vi kastet oss rundt for å komme avgårde før kl. 12. Etter utsjekk satt vi og ventet i resepsjon, da André plutselig oppdaget mange stikk på begge bena. Disse var kommet de siste nettene og etter et «google - søk» ble det raskt konstatert at dette var veggdyr. Gleden sto i taket da disse er veldig lette å bli kvitt (ironi). Takk for avskjedsgaven Granada. De ansatte på hostellet skjønte selvfølgelig ikke hvor dette kom fra og det var i hvertfall ingen veggdyr på rommet vi hadde sovet (selv om vi nå så på tripadvisor at de hadde hatt det før). Vi dro videre. Dessverre Granada – du levde ikke opp til forventningene, men en tur til innsjøen kan anbefales (Merk: at det kan nok være bra i denne byen når temperaturen er bedre J)